Etter at tela gikkk i mai ble det et jordlag på ca 20-25 cm ved inngangen til luftegården skrapet av. Under var det noe morenegrus med sand, og denne ble dekket med omlag 25 cm flis. Senere på sommeren ble det påfylt enda noe mer flis av tynningsvirke av bjørk.

Erfaringene fra dette tiltaket har vært udelt positive, og vi kan varmt og uten forbehold anbefale flisdekking i luftegårdene til hest. Kort oppsummert kan vi si at dette har bedret hestene sin velferd mange ganger. Det har gitt oss bedre drenering av underlaget i luftegården og reinere hester i mer aktivitet:

1. Lite/ingen gjørme
   

2. Nedvasking av møkk (jo mer det regner, desto reinere blir underlaget!)
   

3. Hestene benytter hele luftegården
   

4. Mer aktivitet og mosjon
   

Anlegg av nytt flisdekke

Tykkelsen på flislaget som legges vil nok påvirke levetida. Helst bør det legges minst 30 cm. Etter noen år (5-8 år) bør det etterfylles og legges nytt toppdekke. Der det er svakt underlag og gjørmete bunn vil det antakelig være fordelaktig å enten fjerne det dårligste slik at man kommer ned til fast grunn, eller å legge duk under flisa for å hindre at den drukner i gjørma.

Flis i luftegården

Luftegårder med søle og gjørme er et vanlig syn utover landet, og hos oss var ikke det noe unntak. Det samme er å se på andre beiter og luftegårder som utsettes for hard belastning og mye dyretråkk av storfe og småfe. Til hest legges det ofte ut grus som bærelag, men uten regelmessig reinhold blir det også gjørmet etter noen tids bruk. Dårlig drenering kan være en del av problemet.

Noen ildsjeler i Midt-Troms fant å ville se nærmere på hvordan dette kunne forbedres. De fant at hogd flis var brukt til bærelag i tråkksoner for storfe i bl.a. Skottland, og reiste på en studietur dit i 2005. De fikk se bl.a. at storfe gikk på et lag av opptil 40 cm småkubb og grovhogd flis. Dette ga god drenering og nedvasking av møkk. Dette ønsket de å få prøvd ut i Troms, og dette resulterte i etableringen av selskapet Midt-Troms Gårdsflis DA. Laget kjøpte inn en Laimet flishogger for traktordrift. I 2006-2008 ble det prøvd ut ulike kvaliteter treflis som dekke og bærelag på uteområder og i dyrerom.  Her var både storfe, sau og gris med, og vi var så heldige å få ha et prøveområde for hest.

I januar 2006 fikk vi tilkjørt et trailerlass med bakhon av furu og gran. Av dette laget vi grovhogd flis (ca 1,5 cm tykk og omlag 8x 10 cm stor) som dekke i den ene luftegården til hestene våre. Da flisa ble lagt ut på den mest sølete delen av luftegården var det snø og isdekke på frosset og opptråkket jord. Med et så dårlig utgangspunkt var det spennende hvordan det ville se ut når det ble vår og sølete igjen. Over halvparten av flisa ble liggende i en haug til våren. Da skulle vi få gjort et bedre grunnarbeid (fjerne det gjørmete underlaget), og få sett hvor tykt flislag vi burde ha.

De første dagene var hestene skeptiske til underlaget, det knaset og var glatt, men etter hvert gikk dette fint. På flishaugen lekte hestene “Kongen på haugen” i vinterkulda! Dessuten var det bark og annet som hestene pusket og spiste på. Vi opplevde at hestene beveget seg mye mere enn tidligere.